Konsekvenser av EUs F-gassforordning

Unngå unødige tap ved nedfasing av klimagasser

Eksempler på konsekvenser av EUs F-gassforordning

EU sin F-gassforordning har som formål å redusere utslippene og bruk av klimagasser med to tredjedeler innen 2030. Her er eksempler på praktiske og økonomiske konsekvenser for eiere og brukere av kuldeanlegg og varmepumper.

  • Gradvis økning i pris på kuldemedier som faller under betegnelsen klimagasser. Økte priser har sin bakgrunn i miljøavgifter og redusert tilbud i markedet (knapp ressurs på grunn av kvotereguleringer).
  • Kuldemediet R22:
    • R22 er allerede faset ut. Det betyr at det ikke er lov å importere, kjøpe og etterfylle med kuldemediet R22.
    • Det er ikke lenger mulighet til å deponere R22 (utbetaling ved innlevering/deponering).
    • Det er fremdeles lovlig å drifte disse anleggene så lenge de fungerer, men det er ikke lovlig å fylle på R22 på et anlegg dersom noe lekker ut. Dette gjelder selv om kunden selv har R22 på lager.
  • Kuldemediene R404a og R507:
    • Fases ut i 2020 (forbudt å kjøpe gassen / etterfylle anlegg).
    • Det er i en begrenset periode mulighet for å deponere disse gassene. Det vil si innlevering mot en tilbakebetaling av 75 % av dagens gjeldende pris på miljøavgift per kilo, uavhengig av prisen per kilo på kjøpstidspunktet.
    • Deponeringsordningen vil trolig forsvinne når forbudet mot å kjøpe gassen trer i kraft.
  • Kuldemediet R134a:
    • Fases ut gradvis med strengere krav i fra 2020 til 2025.
    • Kan også deponeres på samme måte som R404a og R507.
  • Strenge krav til forebygging
    • Eieren / brukeren av kuldeanlegg og varmepumper er pålagt å utføre lekkasjekontroll, og skal kunne bekrefte at anleggene er kontrollert for lekkasjer av sertifisert personell.
    • Det er kostbart å gjennomføre slike kontroller, og selv om en har gjennomført feilsøking er det fortsatt mulighet for lekkasjer.
    • Kuldeinstallatøren gir ingen garantier for at anleggene er tett selv etter kontroll og service.
    • Eieren kan risikere bøter ved ulovlige utslipp.
    • Eieren skal reparere lekkasjer uten unødig opphold, eller hensyn til tekniske eller økonomiske utfordringer.
    • For alle anlegg med over 3 kg fylling er eieren av anlegget, eller den som eieren har utpekt som driftsansvarlig, pliktig å føre et kuldemedieregnskap.
  • Forsikringen kan dekke lekkasjer, men ofte kun i tilfeller hvor man mister all kuldemedium på en gang. De tilfeller hvor det lekker ut over tid dekkes vanligvis ikke.

Les mer:

Strengere myndighetskrav skal redusere utslipp og bruk av klimagasser. Dette vil medføre økte priser på kuldemedier som faller under betegnelsen klimagasser, samt økte kostnader knyttet til lekkasjekontroll og service på tekniske anlegg som benytter slike kuldemedier. På bildet: Lærling kuldetekniker Lars Iversen. Foto: Marius Fiskum.