Hva er F-gassforordningen - og hvorfor

EUs F-gassforordning

Hva er F-gassforordningen - og hvorfor

- EU forventer at mengden kuldeanlegg og varmepumper vil fordobles fra 2015 til 2030. I 2013 utgjorde lekkasjer av HFK-gasser nesten 2,5 prosent av det totale utslippet av klimagasser i EU. Dette tallet er økende, noe som betyr at det haster med effektive tiltak, sier Stig Rath, bransjesjef og fagdirektør kulde i VKE, foreningen for ventilasjon, kulde og energi.

F-gassforordningen ble gjort gjeldende i EU fra 1. januar 2015, og det er innført et nedfasingsregime for tilgangen til HFK-gasser i markedet for nedfasing av import og produksjon av HFK (hydrofluorkarboner). Forordningen regulerer også gass i produkter, samt bruk, resirkulering og destruksjon av f-gasser. EU ser også på forordningen som en mulighet til å fremme miljøteknologi og påvirke regulering på feltet globalt. 

Virkningsfullt samarbeid 

Norge har vært pådrivere for å få til en internasjonal avtale om å redusere bruken av klimagasser. Under klimamøtet i Kigali i Rwanda i 2016 ble 197 land enige om å redusere den globale bruken, og som følge av Kigali-avtalen står verden nå overfor betydelige utfasinger av HFK-gasser i tiden som kommer.

- For å nå FNs bærekraftsmål om ren energi for alle og å stoppe klimaendringene må vi redusere utslippene av klimagasser. EUs F-gassforordning er et godt eksempel på konkret og virkningsfullt samarbeid på tvers av landegrenser, sier Martin Schjølberg i Kuldeteknisk.

Trinnvis reduksjon av tilgang

Nedfasingsregimet for HFK har lagt opp til en trinnvis reduksjon av tilgangen på ny gass i markedet (produksjon og import) fra 2015 til 2030. I motsetning til EUs klimakvotesystem som knyttes til utslipp direkte er altså kvotene her knyttet til tilgangen på gass. Nedfasingsregimet for HFK vil baseres på at produsenter og importører av gass tildeles kvoter/mengder for import og produksjon basert på gassenes globale oppvarmingspotensial (GWP - Global Warming Potential). Mengden som tilføres markedet er minsket gradvis fra 100 prosent i 2015 til 21 prosent i 2030.

Klimaeffekt krever kontroll

Gassforordningen introduserer GWP-tonn som målenheten for f-gasser, en måleenhet som er direkte knyttet opp mot klimaeffekten av gassen. Overgangen fra metriske tonn til GWP-tonn, samt innfasing av begrensninger i maksimal GWP for gass i visse typer kjøleanlegg, har også betydning for Norge. Overgangen til GWP-tonn som måleenhet har ført til nye terskelverdier for blant annet krav til lekkasjekontroller og har gitt et ekstra incitament til bruk av gasser med lavere GWP.

Les mer:

Strengere myndighetskrav skal redusere utslipp og bruk av klimagasser. Dette vil medføre økte priser på kuldemedier som faller under betegnelsen klimagasser, samt økte kostnader knyttet til lekkasjekontroll og service på tekniske anlegg som benytter slike kuldemedier. På bildet: Kuldetekniker Kristoffer Kristoffersen. Foto: Marius Fiskum.